Svalbardsamlingen

Svalvardsamlingen - kart

De forskjellige kart og bøker er samlet av svalbardentusiast – og tidligere kontorsjef ved Store Norske Spitsbergen Kulkompani – Henrik Varming. Henrik Varming er født og oppvokst på Svalbard. Da han ønsket å selge samlingen ble det innstilt en stiftelse som kjøpte samlingen for en ”slikk og ingenting”; en halv million kroner. Bare Barentszkartet var den gang verdt cirka 85 000 kroner.

Det eldste kartet er datert 1570, og viser blant annet et deformert Norge. Dette var før Svalbards oppdagelse, så Svalbard er naturligvis ikke med her. Svalbard dukker først opp på Willem Barentsz`s kart – tegnet under og etter reisen og oppdagelsen av Svalbard i 1596. Dette kartet er datert 1598, da Barentsz selv døde under reisen i 1597. I Mercators kart av 1606, ser man tydelig hvordan man trodde de cirkumpolare områdene så ut - fire store kontinenter med store elver som oppdeling. Midt inne blant disse øyene trodde man det lå en øy med et stort fjell på. Man kjente til magnetismen og trodde faktisk at dette var et magnetfjell. På en av øyene trodde man også at det bodde fire fot store pygmeer, det samme som scrollinger på Grønland.

Svalbard er blitt grundig fremstilt i historisk-kartografisk sammenheng. Hele 288 Svalbard-kart ble utgitt i Amsterdam i 1919. Disse kartene var fra Nederland, England, Frankrike, Tyskland, Italia og Norge – men det er ingen tilfeldighet at de ble utgitt i Nederland, som var som en kartografisk stormakt å regne i lange tider etter at Svalbard ble oppdaget av nederlenderen Barentsz i 1596.

I tillegg til dokumentverdien disse kartene har, er de også som kunstverk å regne. Først er de risset speilvendt inn i en kobberplate, så trykket og deretter håndkolorert. Enkelte av kartene har svært detaljerte `kartusjer`, eller utsmykningsdekorasjoner, som åpenbart var en del av en kartmakeres arbeid på denne tiden. Kartusjene forestiller ting som ble regnet for spesifikt for en lokalitet; for eksempel er Svalbard avmerket med høye, spisse tinder. Nederlenderne brukte både navnene Spitsbergen, `landet med de spisse fjell`, og het nieuwe land, `det nye land`, om Svalbard (som i sin tur er det norrøne navnet Norge har brukt om øygruppen siden traktatunderskrivingen i 1925, og som betyr `kald kyst`).

Hva boksamlingen angår, så er den i fortsatt vekst. Totalt inneholder nå samlingen cirka 1300 titler utgitt både i fjern og nær. Bøkene er antikviteter i høyeste grad, men kan bli lånt ut for gjennomsyn her i galleriet.

I 2002 fikk stiftelsen tilført en samling av gamle betalingsmerker brukt på Svalbard fra 1916 til 1979. Tidligere gruvearbeider, Ingvald Johansen, samlet i mange år på disse betalingsmerkene. Samlingen er verdsatt til cirka en million kroner. Sedlene har vært brukt både i de forskjellige gruveselskapene i Longyearbyen, i tillegg til på Bjørnøya, i Ny-Ålesund og i de russiske bosetningene Barentsburg og Pyramiden. Betalingsmerkene kunne kun brukes på Svalbard, for eksempel i det aktuelle gruveselskapets butikk, og måtte veksles inn ved avreise.

Tips en venn Skriv ut